Rapport av frilansjournalist Gina Rydland, IRPT i Norge – angående hemligstämplade elektromagnetiska experiment i hjärnan

Hemmeligstemplede eksperimenter – en introspektiv beskrivelse.

Direct Human Brain – AI – Interface System (DHB – AI – IS).

Interaksjon mellom kunstig intelligens og den menneskelige hjerne.

 

Rapport av Gina Rydland, frilansjournalist. 14.02.2011.

Copyright. All rights reserved. Alle rettigheter er reservert Gina Rydland.

 

(Rush edition #1 – hasteutgave nr.1. Publisert 16.02.2011 på følgende nettsteder med enerett: http://www.irpt.info / http://www.cehr-irpt.info)

Rapporten er basert på samtaler med 21 personer i tidsrommet 2001 – 2009, samt bøker, rapporter og nedgradert materiale. Deres introspektive beskrivelser henviser til opplevelser fra begynnelsen av 1970 til 2009. Personene som har vært med i samtalene mener seg utsatt for hemmeligstemplede elektromagnetiske eksperimenter med hjernen. Målindividene (MI) rapporterer at eksperimentene utelukkende utføres via kommunikasjon mellom satellitt og hjerne og uten bruk av chip implantater eller nanoteknologi. Personene har opphav i Norge, Sverige og USA.

I denne rapporten inkluderes eksempelvis ikke metodebruk i forbindelse med hemmelighold, rekruttering av personale og nøkkelpersoner eller hvordan hemmeligstemplede eksperimenter finansieres. Den tar heller ikke for seg problemstillingene rundt personvern. Rapporten er utelukkende konsentrert om målindividenes subjektive beskrivelser, rettigheter samt personlige implikasjoner.

Rapporten er overlevert følgende organer, 16.02.2011: Helse og Omsorgsdepartementet (HOD), Forsvarsdepartementet (FD), Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS), Forskningsetiske Komiteer, Amnesty International Norway.

Rapporten kan bli utvidet dersom ytterligere materiale foreligger.

Forord

I perioden 1950-70 påstod personer i Norge og i utlandet at de ble utsatt for ulovlige eksperimenter fra militære etterretningsorganisasjoner i samarbeid med ulike offentlige institusjoner, de ble ikke trodd. Et av de mest kjente forskningsprosjektene var MKULTRA med 149 subprosjekter. Nedgraderte dokumenter viser i ettertid at deler av påstandene fra ofrene kunne verifiseres eller sannsynliggjøres. Å kartlegge MKULTRA programmets fullstendige innhold og mål var umulig på tidspunktet prosjektet var aktivt. Etterforskning viser at det heller ikke finnes tilstrekkelig med tilgjengelig bevis i nyere tid. Årsaken er at en del materiale fremdeles er gradert og at innholdet i det nedgraderte materialet er mangelfullt. Dette skyldes blant annet praksisen innenfor hemmeligstemplede forsknings- og utviklingsprosjekter generelt hvor man omgår lover og retningslinjer. Offentlige høringer i USA viser mangelfull økonomisk rapportering og ufullstendige beskrivelser av innholdet og målene for prosjektene. Vitner forteller videre om en kultur hvor etterretningsorganer produserer dokumenter som aldri var ment til å gi en reell beskrivelse av forskningsprosjektet. Dette gjør det nærmest umulig for offentlige organer å spore pengetransaksjoner samt få innsyn i prosjektenes innhold. Høringene avslørte videre en praksis hvor man ikke arkiverte noen oversikt over planleggingen og godkjenningen av prosjektene samt at man slettet eksisterende sensitive arkiver.

I boken The Project MKULTRA Compendium, s. 9, vises det til et sitat fra en rapport om MKULTRA fra 1963, s. 14. Der heter det fra Inspector General: “Present practice is to maintain no records of the planning and approval of test programs.”

Dokumenter viser at arkiver som eksisterer destrueres. Eksempelvis ble MKULTRA arkiver slettet så sent som i 1973 etter instruks fra daværende CIA direktør Richard Helms. I forbindelse med TV 2s programserie Rikets Tilstand oppdaget teamet under sine undersøkelser til dokumentaren “Kappløpet om hjernen” et dokument hos Statens Helsetilsyn hvor det stod at den mest sensitive delen av arkivet ved EEG laboratoriet vedrørende Dr. Wilhelm Sem Jacobsens arbeid ble destruert på 1980-tallet.

Kommisjonen som stod for utredningen “Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker” gjorde seg følgende erfaringer da de henvendte seg til Pentagon for å få frigitt dokumenter:

NOU (Norges Offentlige Utredninger) 2003: 33, s. 13, kap. 1 “Deler av det identifiserte materialet er imidlertid underlagt en gradering som gjør at kommisjonen ikke har fått tilgang til dette. Det var lenge uklart om kommisjonen kunne få tilgang på det graderte materialet. Kommisjonen har gjort flere fremstøt for å få innsyn, men uten å lykkes […].”

Gradering av materiale gjør at verken privatpersoner eller myndighetspersoner har mulighet til å innhente tilstrekkelig med nødvendig informasjon. Nåtidens hemmeligstemplede forsknings- og utviklingsprosjekter for avansert teknologi krever nøyaktig og detaljert dokumentasjon av viktige milepeler under utviklingen. Informasjon om anvendt arkiveringspraksis er umulig å innhente. Det er rimelig å anta at detaljert og oversiktelig dokumentasjon ikke på noe tidspunkt er å finne i kjente arkiver.

Det er likevel mulig at bruddstykker av bevis for nåtidens hemmeligholdte eksperimenter på mennesker nedgraderes etter en viss tid, slik det har blitt gjort med forsøk fra 1950-70 årene. Men historien viser at det er naivt å tro annet enn at dokumentasjonen vil være så mangelfull at det blir umulig å danne seg et sant bilde av innhold og omfang. Et ønske om å bevare industrihemmeligheter, slippe politisk uro, samt unngå å bli stilt for retten for alvorlige brudd på menneskerettighetene, er noen av årsakene til at sannheten begraves.

Det man da sitter igjen med som journalist er vitneutsagn fra personer som mener seg utsatt for hemmeligholdte eksperimenter med hjernen, offentlig tilgjengelig informasjon fra forskning og utvikling og nedgradert materiale fra tidligere hemmeligstemplede eksperimenter på mennesker.

Som journalist mener jeg det er grunnlag for å tro at vi i dag har en lignende situasjon som på 1950-70-tallet hvor forsøkspersoners vitneutsagn blir ansett som lite troverdige.

Undertegnede har siden 2001 søkt å tilegne seg kunnskap om hemmeligholdte prosjekter vedrørende utvikling av kunstig intelligens i interaksjon med den menneskelige hjerne. Jeg har hatt gjentatte samtaler med flere personer både i inn- og utland som mener seg utsatt for eksperimenter med satellitt-til-hjerne-teknologier uten bruk av chip implantater eller nanoteknologi.

Det ligger i sakens natur at bevisene for aktive hemmeligstemplede forsknings- og utviklingsprosjekter er utenfor rekkevidde. Rapporten vil derfor inneholde mindre kildehenvisninger enn det man normalt kunne forvente. Derimot er det etter undertegnedes mening liten tvil om at fysiske og psykologiske symptomer på DHB – AI – IS eksperimenter kommer til uttrykk hos individer i ulike land.

Som journalist er kravet at man alltid skal besitte bevis før man går ut med en sak. Dette kravet er ufravikelig, med den konsekvens at kanskje noen av de mest alvorlige og viktigste sakene aldri kommer ut til offentligheten. Det er et dilemma mellom det man mener er behovet for å belyse en viktig sak og den nødvendige bevisførsel.

Til tross for dette vil jeg forsøke å sette lys på ulike problemstillinger knyttet til ovenfornevnte hemmeligstemplede forsknings- og utviklingsprosjekter som involverer ulovlig bruk av forsøkspersoner. Grunnlaget for avgjørelsen ligger i personers introspektive beskrivelser samt nedgradert materiale fra tidligere hemmeligholdte eksperimenter på mennesker fra 1950-70-tallet.

(Det gjøres oppmerksom på at grunnet tidspress og ressursmangel har undertegnede ikke hatt rapporten inne til endelig korrekturlesning. Rapporten publiseres derfor som en hasteutgave.)

 

Innhold

1. Introspektiv beskrivelse.

2. Rettigheter.

3. Implikasjoner.

4. Eksempler fra introduksjonsprogrammer.

– Litteratur og kilder.

1. Introspektiv beskrivelse

Under samtalene med målindividene (MI) var de subjektive beskrivelsene av det de opplevde i store trekk sammenfallende. Ulike personlige tolkninger vil kunne gi variasjoner i uttrykksformene.

I hovedsak dreide det seg om følgende uttrykksformer inndelt i tre kategorier:

1. Beskrivelser av alien abduction / kontakt med utenomjordisk intelligens (UFO / romskip).

2. Målindividene i kategori én beskriver at opplevelsene transformeres til en avansert interaksjon med det de oppfatter som kunstig intelligens.

3. a) Konspirasjonsteorier med logiske brister.

b) Varierende, ingen klar retning. Personlige egenskaper synes å gi retning for uttrykkene.

Noen individer opplever kategoriene én, to og tre i ulike kombinasjoner.

Det finnes en mengde uttrykk deriblant religiøse og spirituelle. Ingen av personene i samtalene har hatt noen sterk opplevelse i den retning. Hvilke uttrykksformer som befester seg hos en person avhenger til en viss grad av biologiske og situasjonsbestemte faktorer. Kategori én trekkes fram i mindre grad, men benyttes for et visst sammenligningsgrunnlag. Hovedfokuset i rapporten ligger på kategoriene to og tre. Om ikke annet er nevnt henvises det i rapporten til kategori tre.

Tidsperspektivet for hendelsene beskrevet i kategoriene to og tre er fra og med 2001 og fram til 2009. For kategori én er beskrivelsene fra 1970-tallet med hovedvekt på tidlig 90-tall.

Alle personene som deltok i samtalene mente selv de var utsatt for eksperimenter. Dette er et viktig poeng fordi i enkelte faser er MI ute av stand til selv å forstå hva som hender dem.

Felles for dem alle er beskrivelsen av telepatisk kontakt med en form for intelligens. For kategori én var dialogen i hovedsak kombinert med bilder og en sterk opplevelse av samhandling med utenomjordiske vesener. For konspirasjonsgruppen og gruppen uten klare uttrykksformer var representasjonene i større grad en gjenspeiling av hjernens egen hukommelsesbank og personlige preferanser.

I starfasen av eksperimentet i gruppene to og tre fantes en opplevelse av at flere basisprogrammer ble introdusert i hjernen. Programmene ble oppfattet som en form for testrespons, personlighetsanalyse og direkte kartleggingen av hjernen. I gruppe tre er dette særlig tydelig. MI forteller om følgende introduksjoner:

a) Opplevelser av ulike energityper.

b) Hint om ulike konspirasjonsteorier.

c) Bilder av / hendelsesforløp med utenomjordiske vesener / UFO / romskip.

d) Hendelsesforløp med Kongelige / Paven.

e) Hendelsesforløp i forbindelse med utenlandske og norske militære miljøer og fasiliteter. Ulike grader av røff behandling av forsøkspersonen / andre, samt plassering i “safehouses” [1].

f) Håndtering av skytevåpen og viljen til å fyre av et våpen i sanntid.

g) Drap på andre og egen person. Profesjonell likvidering hvor forsøkspersonen er observatør eller deltaker.

h) Krigssituasjoner hvor MI er observatør eller deltaker.

i) Samhandling med tilsynelatende fiktive eller reelle personer som opererer i eller i tilknytning til hemmeligstemplede forskningsprosjekter. Eks. Etterretningspersonell, soldater, profesjonelle drapsmenn, leger, forskere og dresskledde forretningsfolk.

j) Seksuell traume.

k) Obduksjonsscenarioer hvor forsøkspersonen er observatør.

l) Nekrofili hvor MI observerer eller deltar.

Den innledende påvirkningen varierer i styrke hos hvert enkelt individ. Enkelte opplever presentasjonene sterkere og mer brutale enn andre. Intensiteten og omfanget av neuron eksiteringen kan spille en rolle for hvilke deler av introduksjonsprogrammene det legges mest vekt på videre i eksperimentet.

Flere forsøkspersoner beskriver i startfasen av forsøket en sterk tilstedeværelse av ulike energityper. Energiene veksler mellom å gi en følelse av velvære og kjærlighet, noe truende og skremmende eller en nøytral og balansert energi. Enkelte opplever at energiene følger dem hvor de enn går eller er representert på ulike faste steder, eksempelvis i et hus. Glimt av gulhvitt lys i synsfeltet er innrapportert, noen ganger i kombinasjon med lyden av elektriske smell. I kategori én var det en overvekt av opplevelser med lysfenomener og energier som oppfattes som (representasjoner for) utenomjordiske vesener, engler eller “hjelpere”. Disse energiene kunne gi de samme følelsene som beskrevet i kategori tre.

Fra alle tre kategoriene rapporteres det om endret søvnmønster. Gjentatte lange perioder (over år) preges av søvnløshet samt at hjernen presses til å yte utover det normale. Forsøkspersonene forteller at hjernen går på “høygir”. Resultatet er ofte en hyperaktiv atferd. Enkelte får høynet sitt fysiske og mentale prestasjonsnivå. Andre perioder består av søvnfaser med alternerende bevissthetstilstander og gjentatte oppvåkninger, ofte til faste tider på natten. Mange sier de sliter med kronisk trøtthet, irritasjon, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker og utmattelse. Belastninger som gjør dem ute av stand til å fungere normalt i det daglige.

I gruppe én og tre forteller forsøkspersonene at de under søvn og i våken tilstand hører det som ligner elektriske smell og summing. Lydene kan virke som de oppstår utenfor hodet, andre ganger i selve kraniet. I kategori tre beskriver en person en av hendelsene slik:

“Jeg våknet av et sinnsykt høyt smell og elektriske lyder som hørtes ut som piskeslag. Det virket som lydene kom innenifra mitt eget kranie. Jeg var svært trøtt og det kjentes ut som om jeg våknet for raskt fra en dyp søvn. Så “hørte” jeg en telepatisk stemme som sa: ‘It´s okay. It´s not dangerous, it will not hurt you, we are just tuning our system. Just go back to sleep. It´s allright!’ – En intens beroligende følelse kom over meg og jeg la meg trygt til å sove igjen. Jeg har også opplevd andre typer smell og lyder. Enkelte lyder kan jeg ikke sammenligne med noe jeg har hørt før, de er ubeskrivelige. Det har hendt mange ganger at de har snakket til meg under slike hendelser. Dette var veldig vanlig særlig de to første årene etter at opplevelsene startet.”

I den første fasen av eksperimentet rapporterer forsøkspersonene i kategoriene to og tre at de ser bilder i hjernen i våken tilstand og under søvn. Fortrinnsvis ses bildene i to dimensjoner i sort-hvitt og i gråtoner. Enkelte ser også tredimensjonale bilder i helt klare og naturlige farger. De mest fargerike og autentiske drømmene beskrives som å se på film, hvor MI er deltaker og/eller observatør. Lignende beskrivelser finner man igjen i kategori én. I kategori tre rapporteres det at teknisk personell ved enkelte anledninger har hatt samtaler via satellitt med forsøkspersonen om spesifikke drømmer når han/hun er våken. Det er viktig å poengtere at MI ikke opplever drømmene som vanlige drømmer, men som indusert. Forsøkspersonene har vansker med å beskrive med ord den subjektive opplevelsen av at dette er indusert.

Bilder og samtaler induseres når personen er i en mer oppmerksom tilstand under søvn. De husker alt eller deler av informasjonen som blir gitt dem. Hver person tolker ut fra sitt eget kunnskapsnivå og sin tro om hvorfor informasjonen er gitt og hva den betyr. MI forteller at de får en voldsom trang til å spekulere og gruble over informasjonen som er sendt dem. Det synes som om viljen og evnen til å forsøke å sette sammen bruddstykker av informasjon og “løse mysterier” er kraftig forsterket. Enkelte blir så konsentrerte om sine problemstillinger og spekulasjoner at de mister interesse for omverdenen. Det beskrives som om hjernens tankevirksomhet tvinges inn i en loop.

I den første kartleggingsfasen av hjernen kan MI få telepatiske spørsmål, eksempelvis under spaserturer utendørs (personen kunne også direkte bli bedt om å ta seg en tur utendørs):

– Teknisk personell ønsker en detaljert beskrivelse av hva personen ser på og hvor vedkommende befinner seg.

Operators on console: “What are you looking at right now, what do you see?”

MI: “I see a house with four trees beside it.”

Operators on console: “What color is the house?”

MI: “Yellow”.

Operators on console: “What more do you see? Look around you!”

MI: “I see a field with two horses on to my right and a barn house. I see a lake and a beach to my left.”

Operators on console: “We are not going to hurt you. We just want you to tell us what you see around you. Geographically, where are you now? Are you close to your home?”

MI: (Svarer med stedsnavn.)

– Om kveldene starter eksperimentet til faste tider. Teknisk personell ønsker da at forsøkspersonen skal sove. MI får beskjeder som:

Operators on console: “Are you going to bed soon? You should you know! We are hitting you hard tonight and you are better off sleeping through it.”

MI: “That´s bullshit, you need me to sleep, you don´t give a shit about me!”

Operators on console: “If you do not want to go to bed, we will make you. You will soon get very tired and relaxed.”

I løpet av dagen i våken tilstand kan det også spørres om personer i nærheten av MI:

Operators on console: “Is your husband beside you?”

MI: “Yes.”

Operators on console: “We are going to look inside his brain too.”

Det er under hele eksperimentperioden regelmessige og til tider lengre og dypere samtaler med personellet via satellitt, både under søvn og i våken tilstand.

Ulike typer kontrollspørsmål stilles når forsøkspersonen er i en bevisst eller ubevisst tilstand. Spørsmålene kan gi en pekepinn i forholdet mellom input i underbevisstheten og virkningen i det bevisste.

Flere rapporterer om telepatiske samtaler med to eller tre individer, hvorav den ene snakker direkte til MI, nummer to kommenterer og den tredje observerer eller utfører gjøremål. Man finner noe av det samme mønsteret i kategori én hvor MI har telepatisk kommunikasjon med utenomjordiske.

Dialoger øves inn under søvn og kommer til overflaten i form av indre samtaler i våken tilstand. Dialogen kan forveksles med samtaler over satellitt i sanntid. Samtalen utløses ofte av hendelser i dagliglivet, bilder, lyder, lukter eller ord og uttrykk.

I samtaler mellom forsøkspersoner i det virkelige liv kan dialogen for utenforstående synes å dreie seg om helt dagligdagse og uskyldige ting. Men for de involverte har ordene en dobbel betydning. Ifølge MI gir det samme ordet eller setningen to sett med tanker og tolkninger som går parallelt med hverandre. Alle i gruppen får den samme dobbeltforståelsen av samtalen.

Forsøkspersoner som forstår at de eksperimenteres med forteller at de gjentatte ganger har forsøkt å bryte sirkelen og gjenoppta et normalt liv. De lykkes i varierende grad og bare for kortere perioder. Mange opplever en følelse av å sitte i et mentalt fengsel. Tankevirksomheten kontrolleres og innprogrammerte sperrer hindrer dem i å ta del i normale samfunnssettinger. Å opprettholde eksisterende relasjoner til barn, partner og venner blir umulig. De beskriver det som at de vil, men ikke har handlekraft. Enkelte forteller at ting de ønsker å gjøre forsvinner midlertidig fra hukommelsen slik at de “glemmer” å gjøre det de skal. MI beskriver opplevelsen mer som et “hull” i hukommelsen enn en vanlig forglemmelse. De som klarer å bryte ut av sirkelen kan oppleve plutselige negative utfall mot seg fra venner, arbeidskollegaer og familie. Andre gir en beskrivelse av at alt som ikke er til gode for eksperimentet treneres. Noe virker reelt, mens i andre situasjoner synes selve persepsjonen å være manipulert. Det er vanlig å oppleve dette i kombinasjon.

Enkelte forteller om telepatiske samtaler hvor de mottar gjentatte trusler. Andre kan få en underbevisst forståelse av at om vedkommende ikke bøyer av vil familie og venner straffes eller dras inn i forsøket. Personer i nærheten av MI kan registreres på instrumentene til teknisk personell i forbindelse med kartleggingen. De kan seinere trekkes inn i eksperimentet. En vanlig reaksjon fra forsøkspersonen er å forsøke å beskytte andre, hvilket leder til den ønskede isolasjonen av subjektet. Det synes som eksperimentstaben ønsker kontroll over livsforholdene til MI for å kunne opprettholde stabile og like vilkår under den tiden eksperimentet varer. Isolasjonen kan for enkelte bli avbrutt av perioder hvor forsøkspersonen føler en sterk trang til å sosialisere. De oppfatter trangen som overdreven og ikke som en naturlig reaksjon på isolasjonen de har vært tvunget inn i.

Det er registrert brå forandringer i stemning og a-typisk atferd hos individer rundt MI. Personene har ikke hatt psykiske problemer eller sykdommer. Det har heller ikke vært en forutgående situasjon som kunne ledet opp til endringene. De berørte opplevde å være i en alternert mental tilstand. Etterpå har de vanskelig for å huske detaljene omkring det som skjedde. Den endrede atferden kan tilsynelatende oppstå på sekundet og vare et par minutter til flere timer. Etter hendelsen oppfører personen seg normalt. Ofte er den logiske sansen og evnen til å se ting i perspektiv redusert.

Flere rapporterer om brutte forhold hvor parene i forkant har fått tilsynelatende sterk antipati overfor hverandre med påfølgende konflikter. Det kan dreie seg om problemer som allerede ligger i parforholdet og som dras fram og forsterkes eller ikke-reelle induserte problemstillinger.

Angrepene fra personer rundt MI kan anta en systematisk form og blir så autrert at det oppfattes som målrettet terror. Det rapporteres om døgnkontinuerlig psykisk mishandling og manipulering. Ofte dreier det seg om forfølgelse, utskjelling og grove beskyldninger som ikke har rot i virkeligheten. Enkeltpersoner som MI kjenner, ofte en partner kan opptre kontrollerende. Personer har blitt holdt innestengt i huset over flere måneder der alle bevegelser og handlinger er blitt styrt i detalj. Forsøkspersonen har bare fått bevege seg utendørs under streng bevoktning. De som utfører terroren og de som utsettes er i utgangspunktet helt friske personer. Ingen av de involverte har tidligere vist en slik atferd.

Enkelte beskriver et liv med nærmest total isolasjon over flere år, avbrutt av perioder hvor eneste tillatte kontaktflate er andre med lignende opplevelser. Ofte settes disse sammen i par. I samhandling med likesinnede oppstår ulike episoder av negativ eller positiv art. De opplever det som om deres interaksjon styres. Sterke bånd knyttes ofte mellom flere av personene.

Flere forteller at beskjeder sendes via satellitt til hjernen under søvn og i våken tilstand. Tankene sirkulerer om beskjedene og de føler sterk trang til å videreformidle informasjonen til en bestemt person og/eller gruppe. Trangen kan være observerbar for individet selv eller foregå ubevisst. Om beskjedene ikke oppfattes i det bevisste kan det MI formidler oppleves som egenprodusert. Forsøkspersonen er lettere i stand til å avsløre beskjedene som indusert om innholdet avviker fra subjektets genuine meninger og virkelighetsoppfatning.

Utvalgte setninger bearbeides i det underbevisste via satellittoverføringer. Forsøkspersonen opplever plutselig “munndiaré”. De uttaler gloser og setninger som ikke nødvendigvis er egenproduserte. Forsøkspersonene forklarer at de ikke får forvarsel eller har kontroll over det de sier. I samtaler mellom MI og personer som ikke er en del av eksperimentet vil de “utenforstående” oppleve ordene som irrelevante. I tilfeller hvor alle i en dialog er aktive aktører i “teateret” vil setningen(e) som oftest stå i sammenheng med den aktuelle samtalen. Forsøkspersonenes interaksjon påvirkes og styres.

Kunstig intelligens kan gjenspeile forsøkspersonens egne tanker. Som en følge kan kommunikasjon via AI oppleves som å ha en dialog med seg selv. Enkelte opplever det som en genuin indre samtale.

MI rapporterer at de får informasjon i form av bilder og følelser vedrørende personer de ikke kjenner, men som de seinere møter i det virkelige liv. De ukjente som skal møtes synes å motta informasjon om hverandre i ubevisst og bevisst tilstand. Forsøkspersonene forteller at hele følelsesregistre til en annen person kan oppleves som eget. Sterke følelser av tilknytning og et tilnærmet automatisert reaksjons- og handlingsmønster kan tre fram i møte mellom de ukjente.

Personer med ulike forestillinger om innhold og forutsetninger for et manipulert møte kan skape alvorlige konflikter. Individer under elektromagnetisk påvirkning med indusert alternert virkelighetsforståelse vil sjelden være mulig å realitetsorientere.

I enkelte tilfeller synkroniseres den elektromagnetiske påvirkningen av et utvalg personer. Forsøkspersonene kan oppleve å ha like drømmer og gjennomleve hverandres følelser. MI kan få illusjonen av at de har direkte samtaler med bestemte personer under søvn og i våken tilstand. I kategori tre knyttes utvalgte personers underbevissthet sammen for interaksjon via AI. Eks: en persons (a) tanker og følelser rettet mot en bestemt person (b) registreres via satellitt og behandles av AI. Deretter sendes informasjonen videre til den aktuelle personen (b) i sanntid. I enkelte tilfeller leder en slik kommunikasjon til handling hos mottaker.

Samtlige kategorier gir beskrivelsen av et eksperiment som i stor grad ser ut til å være rettet mot å forandre en persons eller hele gruppers virkelighetsoppfattelse eller syn i en sak. Et av hovedmålene synes å være en streng detaljstyring av forsøkspersonens liv, samt handling mot egen vilje. Særlig gjelder dette for kategoriene to og tre.

Sterk motstand mot å ta del i en handling blir behandlet under søvn. Hjernevask og overtalelse er beskrivende ord som ofte benyttes av MI. Den systematiske bearbeidelsen av motstanden fører til kraftige motreaksjoner hos forsøkspersonen. Det virker som teknisk personell også med hensikt forsterker motreaksjonene. MI forteller at de i våken tilstand blir bevisste på deler av innholdet i bearbeidelsen. Noe av dette er styrt, mens andre deler ser ut til å komme til overflaten mer tilfeldig. MI opplever det som nødvendig for personellet å befeste bruddstykker av bearbeidelsen i bevisst tilstand for å oppnå den ønskede effekten. Følelsesmessige reaksjoner begravet i underbevisstheten eller som kommer til overflaten kan resultere i sinne, aggresjon, nedstemthet og frustrasjon eller gi en følelse av motløshet. Under søvn oppleves kraftige mareritt som uttrykk for bearbeiding av situasjonen de er i og innholdet i selve programmeringen. Personen føler seg ubevisst og bevisst tvunget til noe han/hun ikke vil. I enkelte stadier av programmeringen kan MI oppleve en sterk indre konflikt hvor det fluktuerer mellom lysten til å handle mot egen vilje og motstanden mot å utføre handlingen.

I kommunikasjon med det som beskrives som kunstig intelligens blir det ofte gitt en advarsel før vedkommende skal legges seg: “We are going to hit you hard tonight”. MI forteller om en påfølgende natt med oppvåkninger, ekstra sterke drømmer, samtaler og beskjeder. Dagen etter opplever de en enorm utmattelse hvor hjerne og kropp ikke fungerer. Det rapporteres om kaotiske tanker og ideer som flyter opp til bevisstheten. For noen skaper dette hurtige følelsesmessige svingninger. Andre symptomer er sterk tørste, at kroppen og hjernen ikke får nok surstoff og hunger etter søtsaker og store mengder mat. Enkelte kommenterte at de nærmest hamstret melkesjokolade fordi den lindret symptomene best. Under eksperimentet kan forsøkspersonen motta telepatiske beskjeder om å sørge for å høyne eller senke sukkernivået i blodet.

MI rapporterer at enkelte situasjoner eks. det å se en film oppleves unormalt sterkt. Hjernens evne til å ta inn og lagre inntrykk er forbedret. Inntrykkene oppleves mye sterkere enn normalt og blir sittende i langtidshukommelsen. Forsøkspersonen kan oppleve det som at de faktisk gjennomlever det som skjer i filmen. Inntrykkene bearbeides av AI og benyttes bl.a. for eksitering av neuroner. Eksiteringen oppleves som at de delene av filmen som gjorde sterkest inntrykk vises om igjen inni hodet samtidig som følelsene gjennomleves på nytt. Ubehaget kan bli så stort at forsøkspersonen velger å unngå situasjoner hvor teknikken benyttes.

I andre tilfeller opplever MI at emosjonelle eller voldelige scener på tv-skjermen gir en ubevisst gjenkjennelse. De forstår ikke hvorfor men synsinntrykkene gir unormalt kraftige reaksjoner. Mange forteller at det er som om de har opplevd et traume knyttet til de samme situasjonene de ser på film. Det kan virke som om dette er et uttrykk for programmering og bearbeidelse i det underbevisste. Enkelte opplever at tanker og følelser kommer opp til overflaten som helt klart ikke er deres egne.

Selve programmeringen synes å forsterkes gjennom forprogrammerte triggerpunkter, aktivert av ytre opplevelser og som resulterer i en ubevisst eller bevisst gjenkjennelse.

Forsøkspersonene har en opplevelse av at AI registrerer hjernens reaksjoner på ulike stimulanser samt hyppighet og varighet av neuron eksiteringen. MI forteller at det kjennes som om AI provoserer fram følelser og reaksjoner for å kartlegge det neurale nettverket og ulike funksjoner og prosesser i hjernen. Dette er særdeles stressende for subjektet som må kontrollere vilkårlige impulser, tanker, minner og følelser. Hjernens filtreringsprosesser sammen med evnen til å tenke logisk redder situasjonen. Filtreringsprosessene sammen med de naturlig innlærte hemningene mot å utføre irrasjonelle handlinger kan settes ut av spill. Følgene for forsøkspersonen kan bli katastrofale.

Elektromagnetisk stimulans av hormonsystemet som gir mental og fysisk opphisselse gir høy eksiteringsfrekvens av neuronene. l samhandlingen mellom nervesystemet i kroppen og neuronene forsterkes og etableres en solid kommunikasjonsvei mellom AI og forsøkspersonen. Gjennom telepatiske samtaler med subjektets hjerne opprettholder teknisk personell en aktiv neuronforbindelse, åpen for signalinput.

En person i kategori tre gjengir en av utallige samtaler slik:

Operators on console: “We are going to fuck you up so good. We are going to pervert you. In the end you won´t fucking recognize yourself. You are going to enjoy it! You are going to fucking love it when we are finished with you, girl!”

MI: “Go to hell, I do not want to do it!”

Operators on console: “Oh yes you will, oh yes you will. Trust me! When we have done our work on you, you will do exactly as we want! You are going to obey us whether you like it or not!”

Forsøkspersonene beskriver gjentatte sterke opplevelser hvor seksuelle traumer som voldtekter kjøres om igjen og om igjen i hodet i form av bilder og følelser.

Ved hjelp av satellittoverføringer til hjernen stimuleres hormonsystemet samtidig som det induseres traume, telepatiske beskjeder og bilder. Sammen med elektromagnetisk manipulering av de psykologiske reaksjonene kan MI få en opplevelse av nytelse under misbruket. Forsøkspersonen kan føle seg motstandsløs og med et ønske om å utføre handlinger mot sin vilje. Effekten i form av nytelse under mishandlingen er ikke permanent i dette stadiet av programmeringen. Resultatet kan bli skiftninger mellom det originale og det induserte reaksjonsmønsteret. Skiftningene kan føre til at symptomer på traume manifesterer seg i bevisst tilstand. Manifesteringen kan øke motstanden hos MI og blokkere for videre programmering. Personellet prøver ut ulike tekniske løsninger og psykologiske vinklinger for å få bukt med problemet. Dette er et viktig ledd i uttestingen og videreutviklingen av DHB – AI – IS.

Styring av følelsessentrene og sporing av kommunikasjonsrutene mellom synapsene synes å være en del av målet. Konsekvensen er at subjektets interesser og ønsker om gjøremål svinger. Forsøkspersonene sier at de aldri får fullført oppgaver de begynner på. MI forteller at idéimpulser som leder til handling aktiveres, for så å avbrytes og deretter erstattes med nye. Aktivitetene leder ikke til de resultater som forsøkspersonen ser for seg. MI opplever det som en evig sirkel hvor alt virker meningsløst. Mange sier de forsøker å protestere og slutter å agere. Eksperimentstaben fortsetter likevel uavbrutt å manipulere interesser med handling som mål.

Opplevelsen av å bli satt i ulike sinnstilstander gjelder alle som har vært med i samtalene. Det beskrives som en skiftning mellom bestemte følelsestilstander med tilknyttede virkelighetsbilder og handlingsmønstre. I kategori tre rapporteres det at ubehagelige følelser i programmeringsfasen er blitt en fast del av selve sinnstilstanden. Følgelig kjemper subjektet sterkere imot når tilstanden forsøkes aktivert. Eksempler på årsak er bruk av tvang eller ubehagelige situasjoner for eksitering av neuronene i forbindelse med programmeringen.

Etablerte og sporede kommunikasjonsruter mellom neuronene inneholdende bestemte tanke- og handlingsmønstre kan aktiveres direkte av kunstig intelligens via satellitt. Dette gjøres ofte i kombinasjon med innprogrammerte triggerpunkter. Triggerpunktene kan utløses via satellitt eller av hendelser i dagliglivet. Den kunstige intelligensen får tilsendt informasjon via satellitt om at et triggerpunkt er utløst. AI søker å sende den korrekte responsen til forsøkspersonens hjerne. Hele mønsteret kan videre trigges automatisk uten elektromagnetisk stimuli fra satellitt. MI opplever at neuronene tilsynelatende eksiteres uten stimuli eller trigges av assosiasjoner og/eller hendelser. 4-6 år etter forandringene plages forsøkspersonene fremdeles av de endrede tanke- og handlingsmønstrene.

I slutten av 2009 ser programmeringen ut til å anta en mer sublim form. Induserte tanke- og handlingsmønstre smelter i større grad sammen med forsøkspersonenes egne. Manipulering av opprinnelige tankemønstre fører oftere til konkrete resultater i form av handling. Man ser en svak tendens til en mer varig atferdsforandring hos flere.

Det er observert små detaljendringer i uttrykket til en og samme person som gir helt spesifikke endringer i meninger og uttalelser. Forandringene kan være så detaljerte som ned til noen få ord i en setning. Forsøkspersonen kan oppleve at han/hun samtidig får et skifte i følelser og syn i en sak. Hvor bevisst personen selv er på hendelsen varierer. Effekten på personer med samme uttrykk (eks: identiske konspirasjonsteorier) synes å kontrolleres opp mot hverandre.

Ved sammenligning mellom kategoriene én og tre, gir gruppe to verdifull informasjon. De er i stand til å observere eventuelle likhetstrekk mellom opplevelsene i de ulike kategoriene [2].

Målindivider som har opplevd kategoriene én og tre forteller at de under AA ikke var bevisst på at dette var et eksperiment. De oppfattet alien abduction fenomenet som fullstendig virkelig og ekte. Svært mange i kategori én forblir i denne tilstanden og evner ikke å bryte med dette virkelighetsbildet. Det kan synes som om bestemte kommunikasjonsruter mellom neuronene er fastlåst i et spesifikt mønster. Tankeprosesser som kan lede personen til å oppdage de logiske bristene slår ikke inn. Ved konfrontasjon ser man en sirkelargumentasjon som i deres egne øyne bekrefter synet de har. Andres argumentasjon når ikke fram og MI kan stille de samme spørsmålene om og om igjen selv om et konkret og avklarende svar allerede er gitt. Motargumentasjoner kan styrke programmeringen istedenfor å svekke den. I diskusjoner vil motpartens argumenter ofte bare befeste AA ofrenes tro på at det de opplever er ekte.

Enkelte rapporterer om psykologiske reaksjoner som et resultat av at underbevisstheten blør relaterte følelser til de bevisste delene av hjernen om at noe ikke stemmer. MI makter ikke å innhente den konkrete informasjonen. Dette kan lede til usikkerhet, sinne og frustrasjon. De fleste faller tilbake til sitt vante tankemønster. MI avfeier ethvert forsøk på realitetsorientering som en konspirasjon mot dem selv og det de tror på. Reaksjonsmønsteret synes å være en del av selve programmeringen.

Personer utsatt for eksperimentet med kunstig intelligens forteller om lignende opplevelser hvor hjernen ikke klarer å bryte ut av et bestemt tankemønster, eksempelvis når det gjelder konspirasjonsteorier. Når MI gjøres oppmerksom på logiske brister ved virkelighetsbildet søker hjernen å finne alternative “løsninger” og forklaringsmodeller. Forklaringene innebærer alternative konspirasjonsteorier som passer inn i den eksisterende teorien og som styrker deres opprinnelige virkelighetsbilde. Når mønsteret brytes og forsøkspersonen blir normal evner de fleste å se de logiske bristene i sitt tidligere bilde av virkeligheten. De sier at de ikke kan forstå hvordan de blindt trodde på historier de fikk servert. Historier de selv komponerte gjennom tilsynelatende sammenhenger produsert av egen hjerne og/eller indusert [3].

MI opplever en unormalt sterk følelsesmessig tilknytning til de illusoriske representasjonene. Kjærlighet, blind tillit og overgivelse er ofte følelser som går igjen i forholdet til de utenomjordiske vesenene beskrevet i kategori én eller til eksperimentstaben i kategori tre.

Flere målindivider i kategori tre forteller at det føles som om det føres strøm gjennom genitaliene. Dette kan være svært smertefullt. MI beskriver at kommunikasjonen i nervebanene mellom hjernen og kjønnsorganene stimuleres fra satellitt hele døgnet over flere måneder. Gjentatt stimulering av nervebanene over tid styrker signalveiene og forsterker den seksuelle opplevelsen. Samhandling mellom visse deler av hjernen og spesifikke neuroner synes å spille en rolle for igangsettelsen av stimulansen til genitaliene. MI rapporterer om at egen seksuell aktivitet kan sette i gang spesifikke kommunikasjonsruter og tankemønstre i hjernen som kan vare alt fra minutter til flere dager. Ved tilstrekkelig bearbeiding av signalveiene kan tanker og hendelser aktivere de aktuelle kommunikasjonsrutene mellom hjernen og kjønnsorganene uten stimuli via satellitt. Forsøkspersonene forteller at de opplever å ha samtaler med teknisk personell via satellitt mens de er seksuelt aktive.

Enkelte beskriver en opplevelse av at neuronene i løpet av natten har blitt bearbeidet og stimulert til det ekstreme. Den påfølgende dagen får MI et mentalt bilde av og en følelse av at neuronene “spretter” i høy hastighet. De forteller at det gjennom dagen kjennes som det poppes popkorn inni hjernen. Andre beskriver det som elektriske utladninger i hjernen.

En person i kategori tre opplevde at den innlærte oppfattelsen av høyre og venstre ble byttet om. Forandringen ble varig. Hjernen selv, uavhengig av elektromagnetisk stimulans vekslet mellom det induserte og det naturlig innlærte. Om dette var et ønsket resultat eller en skadevirkning er usikkert. Som en følge opplevde personen bl.a. farlige trafikksituasjoner.

I både kategori to og tre rapporteres det om situasjoner der MI observerer seg selv i speilet og oppfatter personen de ser som en annen enn dem selv. Følelser og selvoppfattelse er tydelig manipulert. Selve bildet av personen i speilet kan framstå for dem som et helt annet ansikt enn deres eget.

Symptomer som er observerbare for utenforstående som forandring i pupillenes størrelse (uten ekstern påvirkning fra eksempelvis lys), glassaktig og sløvt blikk som om personen var påvirket av rusmidler, er rapportert. MI beskriver en rusaktig følelse som kan minne om reaksjoner man forbinder med kjemisk påvirkning. I enkelte tilfeller observeres personlighets- og atferdsforandringer. Den rusaktige tilstanden ses ofte hos både forbryter og offer i forbindelse med frihetsberøvelser, terrorisering og seksuelle overgrep. Ingen av de som har rapportert om dette har hatt rusproblemer eller benyttet rusmidler under hendelsene.

Flere rapporterer om hallusinasjoner i form av lyd og bilde. I kategori én fantes en overvekt av hendelser med lys- og lydfenomener. Forsøkspersonene forteller om en sterk fornemmelse av andre vesener og/eller synet av disse i rommet de befant seg i. I tillegg til å se utenomjordiske vesener så flere av personene i denne gruppen avdøde familiemedlemmer.

Klarsynte personer forteller at deres evner er blitt forsterket under elektromagnetisk påvirkning. Enkelte opplever at induserte syn og beskjeder opptrer under klarsynte hendelser. Det kan oppleves som vanskelig å skille mellom kunstige og naturlige klarsyn. Personer som aldri har hatt klarsyn rapporterer å ha fått dette under elektromagnetisk stimulans via satellitt.

MI forteller at de hører stemmer som snakker til dem. Lyden kan være identisk med det folk opplever i virkeligheten under en samtale med andre personer. Det beskrives som å ha en radiostasjon inne i hodet som ikke kan skrus av. Enkelte hører stemmer som påstår at det er Gud som taler til dem. De befales ofte å utføre Guds vilje. Andre opplever enskilde ord eller korte setninger uten spesiell mening, ofte uten at det leder til assosiasjoner eller noen form for følelser. Forsøkspersonene forteller også at de kan høre lyder som ringetoner og fluer som surrer i ørene deres uten at det finnes fluer på stedet eller apparater som ringer.

I alle tre gruppene rapporteres det om ut-av-kroppen-opplevelser. MI forteller om hendelser under dyp søvn hvor de registrerer en elektrisk summing og sterke kilende vibrasjoner rundt navleregionen. Deretter får de opplevelsen av å løsrive seg fra den fysiske kroppen. Forsøkspersonene ser seg selv og rommet i fugleperspektiv. De er av den bestemte oppfatning at dette var et resultat av elektromagnetisk stimulans.

I kategori tre beskriver flere en opplevelse av forbedret leseevne samt økt leseforståelse. De opplever at de får en uimotståelig trang til å lese og setter seg derfor ned med en bok. Personer som før leste sakte opplever dette ekstra sterkt. De beskriver raske øyebevegelser og hurtiglesing. Tilstanden har ikke ført til en permanent forbedret leseevne.

I kontrast til eldre elektromagnetiske eksperimenter med hjernen, synes det viktig for forskerne, særlig etter år 2001, å gjøre forsøkspersonene oppmerksomme på at de tar del i et militært forsknings- og utviklingsprosjekt. Bevisstgjøringen gir tilgang til flere deler av hjernen. En tilnærmet naturlig interaksjon gir i større grad et detaljert bilde av ulike funksjoner og prosesser i hjernen. Dette gir flere variabler å arbeide med under utviklingen og uttestingen av DHB – AI -IS.

[1] “Safehouse” betyr i denne sammenhengen et trygt sted å utføre eksperimenter. Eksempler på “safehouses” er enkeltstående bygninger, sykehus eller leirer. Stedene har militær tilknytning med annen virksomhet som skalkeskjul. I de fleste tilfeller er den militære tilknytningen skjult. Finansieringen skjer over offentlige budsjetter og gjennom private organisasjoner som offisielt har helt andre formål. Ref. “The Project MKULTRA Compendium. ISBN 978-1441499738. Bruken av satellitt-til-hjerne-teknologi gjør det mulig å utføre eksperimenter utenfor “safehouses” og på personer ute i det sivile samfunnet.

[2] Alien Abduction – En alarmerende ny trend!

[3] Artificial intelligence in interaction with the human brain

 

2. Rettigheter

I Norge har det vært lite fokus på hemmeligstemplede forskningsprosjekter og enda mindre på MI sine rettigheter. I hovedsak er det lover som menneskerettighetsloven og lover som regulerer forskning som skal sikre frivillige forsøkspersoners rettigheter. Lovene gjelder alle typer forskningsprosjekter med mennesker, uavhengig av om eksperimentet utføres i privat eller offentlig regi og om disse er hemmeligstemplede eller ikke.

Offisielt skal alle forsøk på mennesker (som ikke regnes for en del av en etablert behandlingsprosedyre) legges fram for regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) [1] for godkjenning. REK har ingen oppfølging eller kontrollfunksjon i forhold til gjennomføringen av selve prosjektet etter at det er godkjent. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) [2] er klageinstans for saker vurdert av REK. Både REK og NEM er beslutningsorganer.

Helseforskningsloven 27.3 Selvbestemmelsesrett og samtykke. FN-konvensjonen artikkel 7:

– Medisinsk og helsefaglig forskning som forutsetter et ikke ubetydelig fysisk eller psykososialt inngrep

“Artikkel 7 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som i henhold til menneskerettsloven er en del av norsk rett og ved motstrid går foran bestemmelser i annen lovgivning, slår uttrykkelig fast at det gjelder et krav om fritt samtykke ved medisinske eller vitenskapelige ”eksperimenter”. Ordet ”eksperimenter”, samt den historiske kontekst, peker nokså klart i retning av at denne bestemmelsen i første rekke kommer til anvendelse på forskning som forutsetter ikke ubetydelige inngrep i det menneskelige legeme. Medisinsk og helsefaglig forskning som forutsetter et ikke ubetydelig fysisk inngrep vil også kunne rammes av straffeloven dersom det ikke foreligger samtykke til inngrepet, jf. straffeloven §§ 228 flg. og § 235, 1.” [3]

– Formuleringen av samtykkekravet og omfanget av informasjonsplikten

“Formuleringen av samtykkekravet er relativt konstant uansett hvilken bestemmelse kravet er forankret i. Det følger gjennomgående av internasjonale og nasjonale rettsregler at samtykket skal være frivillig, uttrykkelig, spesifikt og informert, og at det skal kunne dokumenteres.” [4]

Helseforskningsloven:

§ 16 Tilbaketrekking av samtykke
“Et samtykke til å delta i et forskningsprosjekt kan når som helst trekkes tilbake.” [5]

Undertegnede kommenterer: Elektromagnetiske eksperimenter kan uten tvil defineres som et ikke ubetydelig fysisk og psykososialt inngrep. I tillegg er det ikke innhentet informert samtykke fra forsøkspersonene. Målindividene har ingen mulighet til selv å trekke seg ut av det ufrivillige eksperimentet. Det er uvisst på hvilket nivå forskningen er godkjent og på hvilket grunnlag. Det har ikke vært mulig å bringe på det reine hvilke prosedyrer som er fulgt når det gjelder eventuell godkjenning av elektromagnetiske eksperimenter på mennesker. Ellers finnes det ingen lover i Norge som retter seg spesifikt inn mot elektromagnetiske eksperimenter med den menneskelige hjerne.

I menneskerettighetsloven kan man lese følgende:

11.3 Kravet om samtykke i artikkel 7 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter

“Medisinsk forskning vil i prinsippet kunne innebære eller føre til krenkelse av en rekke sivile og politiske rettigheter, som retten til liv, retten til fravær av tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, retten til frihet og sikkerhet, og retten til privatliv. Av særlig interesse er Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 7, som direkte retter seg mot medisinske eller vitenskapelige eksperimenter:

Ingen må utsettes for tortur eller for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. I særdeleshet må ingen, uten sitt frie samtykke, utsettes for medisinske eller vitenskapelige eksperimenter.

Kravet om ”fritt samtykke” må forstås som et frivillig, aktivt og positivt tilsagn om å delta i forsøket. Det må ikke foreligge tvang eller utilbørlig påvirkning av forsøkssubjektet, og samtykket må være uttrykkelig. Det betyr at stilltiende samtykke som regel ikke vil være en akseptabel samtykkeform ved medisinsk forskning. Kravet om fritt samtykke er et absolutt krav, og kan ikke fravikes ved lovgivning.” [6]

Undertegnede kommenterer: I elektromagnetiske forsøk med hjernen kan man lese og manipulere neuronens kommunikasjonsveier og innhold, samt hjernens behandling og lagring av informasjon. En persons virkelighetsoppfatning og handlinger kan påvirkes og styres. I dette ligger at ofret er prisgitt den forskningsagendaen som til enhver tid er rådende.

Industriens hemmeligstemplede forsknings- og utviklingsprosjekter gjør seg skyldig i flere alvorlige brudd på gjeldende lover. Forskningen kan ikke karakteriseres som annet enn tortur:
– Nedverdigende behandling.
– Innskrenkning eller totalt opphør av tanke- og bevegelsesfrihet.
– Frihetsberøvelse.
– Tvang, trusler og manipulasjon med den hensikt å få mest mulig ut av den ufrivillige forsøkspersonen.
– MI hindres i å arbeide og ta utdannelse.
– Mangel på sikkerhet.
– Midlertidige og permanente skader og forandringer i hjernen og kroppen.
– Invasjon av og inngripen i privatlivet med alvorlige fysiske, psykiske, økonomiske og sosiale følger.

Det økonomiske og våpenstrategiske kappløpet land og industrigrupper imellom gjør det høyst usannsynlig at myndighetene stopper hemmeligstemplet forskning på mennesker. Bruk av eksisterende lover skal være tilstrekkelig for å beskytte enhver borger mot å bli et ufrivillig forsøksobjekt. Til tross for adekvate lover og reguleringer fortsetter industrien sin ulovlige bruk av ikke-samtykkende personer i sine forsknings- og utviklingsprosjekter. Det betyr at parallelt med arbeidet for å stoppe ulovlig bruk av forsøkspersoner må det utarbeides et lovverk som spesifikt retter seg mot å sikre rettighetene til de som allerede er utsatt for hemmeligstemplede eksperimenter.

Faren for at myndighetene ikke følger opp eventuelle nye lover er overhengende. Historien viser at mennesker utsatt for overtramp fra industrien og militæret møter liten velvilje fra myndighetene når det gjelder å få oppfylt eksisterende rettigheter. Forsøk i USA på å opprette nye lover etter avslørende høringer har blitt avvist. Den manglende viljen er interessant å observere og vitner om sterke krefter som motarbeider ethvert forsøk på å sikre ufrivillige forsøkspersoner muligheten til å ta rettslige skritt, få erstatning, samt generell økonomisk støtte og medisinsk hjelp. Både industrien og myndighetene viser motvilje mot å påta seg ansvar gjennom å yte nødvendig hjelp og betale for de skader som er påført forsøkspersonene.

Arbeidet med å belyse problemstillingene omkring hemmeligstemplede elektromagnetiske eksperimenter på mennesker, samt sikre rettighetene til de som allerede er utsatt, vil derfor by på store utfordringer. Et slikt arbeid vil kreve målbevissthet og utholdenhet.

Undertegnede mener derfor at man i første omgang bør opprette lekfolk- og aktivistgrupper som tar på seg de ulike oppgavene når det gjelder opplysnings- og informasjonsarbeid ut mot publikum samt organisasjoner og myndighetsorganer.

Både http://www.irpt.info og http://www.cehr-irpt.info er i ferd med å danne grunnlaget for slike grupper.

[1] De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk skal ha ni medlemmer med kompetanse i ”relevante forskningsdisipliner”, etikk og juss, og lekrepresentasjon. Komiteene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Mer info

[2] De nasjonale forskningsetiske komiteene skal ha 12 medlemmer med kompetanse innen ”relevante forskningsdisipliner”, etikk og juss, samt lekmenn. Komiteene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Mer info

[3] NOU 2005: 1 God forskning – bedre helse. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning, som involverer mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger (helseforskningsloven).

[4] For ytterligere informasjon om samtykkekrav / FN – Konvensjonen artikkel 7.

[5] Retten til å trekke samtykke tilbake.

[6] 11.3 Kravet om samtykke i artikkel 7 i FN-Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Kilder:

http://www.regjeringen.no

http://www.lovdata.no/

http://www.etikkom.no/

 

3. Implikasjoner

Hvilke følger elektromagnetiske eksperimenter kan få for den enkelte bestemmes blant annet av følgende faktorer:
– De spesifikke delene av forsknings- og utviklingsprosjektene som de utsettes for.
– Personlige egenskaper og preferanser.
– Samspillet mellom opprinnelige og induserte reaksjonsmønstre.
– Livssituasjonen hver enkelt befinner seg i.

I alle gruppene beskrives opplevelsen av den første kunstige telepatiske kontakten som euforisk eller preget av redsel. I forståelsen av hva som skjedde med dem vises en markant forskjell mellom kategoriene. Under eksperimentperioden i kategori én var det få som forstod at de ufrivillig var blitt en del av et forskningsprosjekt. I kategoriene to og tre ble alle de spurte på et tidspunkt klar over at det de opplevde inngikk i et eksperiment.

En mulig forklaring kan være at det i prosjektet som omfattet kategoriene to og tre var et behov for å involvere subjektene fullt vitende om at de var en del av et forsøk.

At forsøkspersonene selv er bevisste på at de ufrivillig tar del i et eksperiment åpner for en mer detaljert kartlegging av hjernens prosesser og den menneskelige atferd. Det er rimelig å anta at bevisstgjøringen av forsøkssubjektene bedrer muligheten for utvikling av en sømløs samhandling mellom AI og hjernen i sanntid.

En annen del av forklaringen kan være at i etterkrigsårene da eksperimentene var i sin begynnelse, var det offentlige samfunnet mindre kjent med avansert teknologi. I dag har offentligheten fått større kunnskap etter hvert som ulike hjerneteknologier er kommet på markedet. Man ser at det som tidligere var science fiction nå er blitt science fact. Ny kunnskap gjør det enklere å se en eventuell sammenheng mellom kunstig stimuli og opplevelser, framfor å tro på det overnaturlige eller vesener fra andre planeter.

Forsøkspersonenes reaksjoner på invasjonen av deres indre følelsesliv og eksperimentstabens direkte inngripen i deres liv, ble aktivt og detaljert overvåket. I interaksjonen mellom kunstig intelligens og hjernen opplevde MI at deres reaksjoner og handlinger ble møtt med skiftende tiltak i et forsøk på å detaljstyre tanke- og handlingsmønster. De beskrev det som å spille sjakk med en kunstig intelligens med deres eget og familiens liv som innsats.

Det kan synes som om det ikke er tanken på selve invasjonen av hjernen som skremmer mest, men øyeblikket der de erkjenner at muligheten til direkte påvirkning av deres tanker og følelser er en realitet. Presset til å utføre handlinger mot egen vilje skaper redsel og motreaksjoner hos forsøkspersonen. MI rapporterer at det i perioder føles som om den naturlige angsten med intensjon dempes. Etter år med uttestinger forteller flere at de har nådd et punkt hvor handlinger som før var mot deres egen vilje er blitt en del av det naturlige handlingsmønsteret.

Hemmeligstemplede eksperimenter resulterer i dramatiske endringer i forsøkspersonenes liv. Flere forteller at høy stimuli av hjernecellene, både av kortvarig og langvarig karakter, forårsaker det de beskriver som en “utmattelse av hjernen”. Dette fører til svikt i flere av hjernens funksjonsområder. Det er rapportert om perioder med sterk konsentrasjonssvikt og en følelse av at hjernen er “død” og “tanketom”. Mange forteller om hvordan de blir sittende nærmest apatiske og ute av stand til å utføre daglige gjøremål. MI opplever problemer som at de ikke klarer å huske enkle ord eller telefonnumre de benytter daglig. Mange forsøkspersoner mister evnen til å forstå innholdet i en tekst eller det som sies i en samtale.

Enkelte har flere ganger i hui og hast blitt sendt til sykehus i ambulanse med symptomer på hjerteinfarkt. Dette har skjedd under eller rett etter å ha opplevd det de beskriver som aggressiv stimuli av hjernen. Ofre for alien abduction/UFO-programmet rapporterer om blødninger fra underlivet samt ører og nese.

Mentale reaksjoner på elektromagnetisk stimuli av hjernecellene er ofte kraftig irritabilitet, humørsvingninger, aggresjon og depresjon. De psykologiske effektene av det forsøkspersonene opplever som invalidiserende terror fører til indre og ytre konflikter. Personer utsatt for denne typen eksperimenter over lengre tid vil som oftest ikke makte å beholde en jobb, ta utdannelse eller opprettholde normale venne- og familierelasjoner. For nesten samtlige endte det med alvorlige økonomiske problemer og samlivsbrudd.

I tillegg til de fysiske og psykiske reaksjonene som er direkte relaterte til de elektromagnetiske forsøkene må ofret håndtere sine reaksjoner på det å miste jobb, inntekt og familie.

At omverdenene ofte er ute av stand til å forstå hva som egentlig hender tilspisser eventuelle konflikter og øker belastningen på ofret. De fleste som er utsatt velger og ikke informere familie og venner. De er redde for ikke å bli trodd eller bringe utenforstående inn i selve eksperimentet. Forsøkspersonen bærer dermed hele byrden av opplevelsene og konsekvensene alene.

Situasjonen forverres ytterligere av det MI beskriver som en bevisst manipulering av deres interaksjon med omgivelsene. Flere rapporterer om det de oppfatter som et direkte forsøk på å skape konflikter mellom mennesker. Samtidig påvirkes det til handling mot egen vilje, ofte i kombinasjon med en manipulert oppfattelse av virkeligheten. Forsøkspersoner utkjemper en hard indre kamp for å opprettholde en normal fasade.

Elektromagnetisk påvirkning av hjernen som gir personlighetsforandringer kan føre til familievold og blind vold ute i samfunnet. Konsekvensene kan bli svært alvorlige for de som rammes. Den som utøver volden mot egen vilje under elektromagnetisk stimulans vil ha behov for spesialhjelp. I dag straffes de som vanlige kriminelle og mange dømmes til psykiatrisk behandling [1]. For de som i ettertid kommer tilbake til en normal sinnstilstand kan erkjennelsen om hva de har gjort (selv om de utførte handlingen mot sin egen vilje) være nærmest umulig å leve med. Forsøkspersonen kan i tillegg slite med fysiske og psykiske skader som følge av den elektromagnetiske manipuleringen av hjernecellene.

Det er viktig å forstå at personer utsatt for elektromagnetiske eksperimenter der hjernes funksjoner overstyres ikke vil være i stand til å yte motstand. Dette til tross for at enkelte samtidig er bevisst hva de gjør. Andre befinner seg i tillegg i en kunstig sinnstilstand hvor virkelighetsoppfattelsen er forandret og vil ikke makte å vurdere situasjonen de er i særlig realistisk. Noen vil oppleve at hukommelsen er blank når det gjelder selve gjerningsøyeblikket. Etter en voldelig handling kan personen opptre tilsynelatende normalt, uavhengig av om vedkommende husker handlingen eller ikke.

Gjennom samtaler med MI får man en relativt god forståelse av hvilke personlige konsekvenser elektromagnetiske eksperimenter med hjernen kan føre til. De samfunnsmessige og økonomiske ringvirkningene derimot er vanskelige å kartlegge fordi offentlige instanser mangler kunnskap om virkningene. Legger man til grunn forsøkspersonenes egne forklaringer er det liten tvil om at samfunnet uvitende bærer de sosiale og økonomiske byrdene som følge av industriens hemmeligstemplede eksperimenter på mennesker.

Antall personer utsatt for elektromagnetisk påvirkning fra satellitt er sannsynligvis mye høyere enn offentligheten skulle tro. Undertegnede mener det er stor fare for at omfanget vil øke de neste årene. Denne rapporten er basert på et lite antall individer. Et atskillig høyere antall personer og miljøer med sterke symptomer på elektromagnetisk stimulans av hjernen er observert også i Norge. Det er grunn til å tro at bruken av forsøkspersoner ute i det åpne samfunnet er satt mer i system enn det som er mulig å observere ved første øyekast.

Flere forsøkspersoner har mistet evnen til å arbeide og ta utdannelse. De tvinges derfor til å henvende seg på sosialen for å overleve økonomisk. Følgene av eksperimentene er at mange har mistet hus og hjem og familier er gått i oppløsning. Målindivider får et forklaringsproblem i møte med norsk trygde- og helsevesen. De som henvender seg til de offentlige tjenestene ser seg nødt til å utelate viktig informasjon i håp om å få medisinsk eller økonomisk støtte for å klare seg.

Redselen for å bli sett på som psykisk syk gjorde at mange ikke våget å ta kontakt med offentlig sektor i det hele tatt. Personer som har tatt kontakt med helsevesenet har opplevd å havne i et enda større uføre. Feildiagnostisering har ført til innleggelser på psykiatrisk klinikk og tvungen medisinering [2]. Ytterligere fysiske og psykiske skader påføres ofret ved en slik feilbehandling. Helsevesenet vet heller ingenting om hvilke skadevirkninger en kombinasjon mellom elektromagnetisk stimulans av hjernen og kjemisk påvirkning kan gi.

Vissheten om at man er et ufrivillig forsøksobjekt og ikke selv kan bestemme om man vil avslutte deltakelsen i eksperimentet er i seg selv en traumatisk opplevelse. Særlig når konsekvensene er så omfattende og alvorlige som ved elektromagnetiske eksperimenter med hjernen. Å gjennomleve induserte traumatiske hendelsesforløp i hjernen kan gi samme symptomer som traumer opplevd i virkeligheten. Ofre rapporterer inn symptomer som kan tyde på at de lider av akutt stresslidelse (ASD) eller post traumatisk stresslidelse (PTSD) [3]. Uten et helsevesen som er godt informert om elektromagnetiske eksperimenter med hjernen som et årsaksforhold er det vanskelig å behandle målindividene.

Uten en faglig vurdering er det vanskelig å bevise eventuelle sammenhenger mellom symptomer som rapporteres inn og selve eksperimentet. I dag finnes det imidlertid ingen offentlig ekspertise på symptomer og skader forårsaket av avanserte elektromagnetiske eksperimenter med hjernen. Det som er sikkert er at symptomene opptrer gjentagende og under eller umiddelbart etter sterk stimuli av hjernen. Det er derfor sannsynlig at det finnes sammenhenger mellom selve stimulien og de symptomer på sykdom og skader som beskrives. Mer komplisert er det å påvise en sammenheng der symptomene opptrer en stund etter hendelsen.

Offentlige instansers manglende kunnskaper om virkningene av elektromagnetiske eksperimenter med hjernen forårsaker mange personlige tragedier som kunne vært unngått. En opplysningskampanje rettet mot offentlige instanser er derfor nødvendig!

Menneskerettighetsloven skal i utgangspunktet gi tilstrekkelig sikring mot å bli utsatt for eksperimenter uten samtykke. Til tross for dette fortsetter industriene å forske ulovlig på mennesker. Det kan bety at myndighetsorganer ikke er villige til å stikke hendene i vepsebolet og arbeide for å stoppe ulovlig bruk av forsøkspersoner. For dette kan ikke være et ukjent problem for verken norske eller utenlandske myndigheter [4]. Historien viser at norske myndigheter selv godkjente eksperimenter med den menneskelige hjerne på 1960-tallet [5]. Regjeringens tidligere involvering sammen med manglende vilje til å imøtegå ofrene gjør at tilliten til myndighetene er svært lav. Det henstilles sterkt til den norske regjering om å endre holdning og praksis!

Det er naivt å tro at man på kort sikt vil få stoppet hemmeligstemplede eksperimenter hvor forsøkspersonen ikke har gitt sitt samtykke til deltakelse. Det er derfor nødvendig å se på en utforming av nye regler som gir rettigheter til personer som utsettes for ulovlige elektromagnetiske eksperimenter med hjernen.

Skal det være realistisk å etablere samt følge opp nye lover trengs en regelmessig og mer åpen kommunikasjonslinje mellom industriene og ulike myndighetsorganer. I eventuelle rettssaker må myndighetspersoner ha større adgang til detaljert informasjon angående prosjektets innhold samt de medisinske og sosiale konsekvensene av eksperimentet. Forsøkspersonen må gis kunnskap om potensielle farer og skadevirkninger. Det ligger i sakens natur at alle forhold aldri vil bli kjent verken for myndighetspersoner eller de som utsettes. Det vil alltid være et tilbakevendende problem at både myndigheter og industrien har interesse av at minst mulig informasjon om hemmeligstemplede prosjekter blir kjent. Derfor vil målindividene aldri kunne få oppfylt sine rettigheter. Per i dag går militærindustriens interesser under dekke av hensynet til rikets sikkerhet foran individets rettigheter.

Under kontrollerte laboratorieforsøk har man kvalifisert personell som kan overvåke de fysiske og mentale virkningene som oppstår hos forsøkspersonen. Eksperimenter som utføres på personer ute i samfunnet i sanntid og via satellitt har ikke personell som kan overvåke og gi nødvendig oppfølging. Det finnes ingen kontroll i forhold til konsekvenser som måtte oppstå som hjerneskader, fysisk eller psykisk sykdom, akuttbehov eller eksempelvis vold mot andre mennesker i samfunnet. Offentlige organer må derfor informeres om eksistensen av elektromagnetiske forsøk på mennesker samt symptomer og konsekvenser. Et forslag er å opprette et nasjonalt team med spesialkompetanse på området. Et team som kan gi informasjon til offentlige organer og bistå personer i prosessen med å få den hjelp de har behov for. Faren ved forslaget er at en slik fagkompetanse vil kunne fungere som et verktøy for industriens og myndighetenes interesser framfor ofrenes.

Derfor er det viktig at man også etablerer lekfolksgrupper [6].

Noen har foreslått enkle selvhjelpsgrupper som er lette å etablere. Problemet med selvhjelpsgrupper er ofte at målindivider med en sterkt alternert virkelighetsoppfattelse er ute av stand til å fungere som en ressurs. Personer i selvhjelpgrupper må være stabile, ha evne til innsikt og være virkelighetsorienterte. Forsøkspersoner som trenger ytterligere hjelp har behov for et (faglig) støtteapparat som krever en mer komplisert organisering enn en enkel selvhjelpsgruppe.

Kartleggingen av problematikken omkring hemmeligstemplet hjerneforskning og ulovlig bruk av forsøkspersoner har bare så vidt begynt. Samfunnet vil uten tvil formes i større og større grad av et økende antall menneskers meninger og handlinger styrt av elektromagnetisk input via satellitt. Hvor langt militærindustrien ønsker å gå i sin bruk av offentlige og sivile miljøer som sitt levende laboratorie i sanntid, er umulig å spå. Historien viser at industrien er villig til å forkaste etiske retningslinjer og bryte menneskerettighetene for å lykkes i utviklingen av stadig mer avanserte våpensystemer.

[1] Eksempel på metoder benyttet i hemmeligstemplede eksperimenter med ufrivillige forsøkspersoner. Nedgradert dokument, Project ARTICHOKE.

[2] The Project MKULTRA Compendium (ISBN 978-1441499738) s.105: “Physicians might be called with the hope that they will make a diagnoses of mental breakdown which will be useful in discrediting the individual who was the subject of the CIA interest.”

[3] http://www.helpguide.org/mental/post_traumatic_stress_disorder_symptoms_treatment.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Posttraumatisk_stresslidelse

http://www.lommelegen.no/320670/post-traumatisk-stresslidelse

http://www.krisepsyk.no/Temasider/Traumer/asd.htm

[4] U.S.Congress. Senate. Committee on Labor and Public Welfare, Subcommittee on Health, and the Subcommittee on Administrative Practice and Procedure of the Committee on the Judiciary. Biomedical and Behavioral Research. Human use Experimentation Programs of the Department of Defense and Central Intelligence Agency: Joint Hearings, Sept. 10, 12 and Nov. 7, 1975. 94th Cong., 1st sess. Washington, DC: GPO, 1976.
U.S. Congress. Senate. Select Committee to Study Governmental Operations with Respect to Intelligence Activities. Final Report. 94th Cong., 2d sess. S. Report No. 94-755, 6 vols. Washington, DC: GPO, 1976.

Project MKULTRA the CIA´s program of research in behavioral modification. Joint hearing before the Select Committee on Intelligence and the Subcommittee on Health and Scientific Research of the committee of Human Resources United States Senate Ninety Fifth Congress August 3, 1977. First session.

Human drug testing by the CIA, september 20, 1977. U.S Senate, Subcommittee on Health and Scientific Research of Human Resources. Washington, D.C.

NOU (Norges Offentlige Utredninger) Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker.
En granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning med LSD, elektroder og radioaktiv stråling på mennesker i Norge i perioden 1945-1975
Utredning fra kommisjon oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. oktober 2001. Les utredningen

[5] TV 2 programserien Rikets Tilstand. Dokumentar “Kappløpet om hjernen”. Sendt 22.11.2000 m/dokumenter lagt ut på TV 2 sine nettsider.

[6] IRPT.INFO – Lekfolksgruppen: http://www.irpt.info/lekmannsgruppen.html

4. Eksempler fra introduksjonsprogrammene

Eksempler fra innrapporterte hendelser fra MI i kategori 3, gjengitt med tillatelse fra personene det gjelder. Personene ønsker å være anonyme. Det er gjort nærmere undersøkelser omkring hendelsesforløpet og omstendighetene som ikke kommer fram av disse korte utdragene. Innholdet i uttalelsene er ikke forandret, men undertegnede har renskrevet teksten for lesbarhetens skyld.

Eksempel 1. Avfyring av våpen

“Jeg opplevde plutselig å få en fascinasjon for min manns våpen. Jeg har aldri likt våpen, hatt interesse for dem, eller drevet med skytetrening. Tvert imot, jeg er redd våpen! Jeg fikk en sterk trang til å kjenne følelsen av våpenet i hånden og til å lære å skyte. Telepatiske beskjeder ble sendt til meg mens jeg var våken. Samtidig fikk jeg, til da, ukjente følelser og ideer som definitivt ikke var mine egne. Jeg har da aldri hatt tanker om å pusse og rengjøre et våpen eller følt behov for å lære om skyting!”

Operators on console: “Want to learn how to shoot, girlie? Like the guns, eh? Your husband is going for a shooting exercise?”

“Dette gjentok seg regelmessig over 4-5 måneder. Helt til den dagen interessen for å bli med på skytetrening ble så kraftig at jeg ville være med. Selv om jeg aldri hadde vært med på noe slikt før, føltes det helt naturlig. Det var som om jeg hadde gjort dette mange ganger før. Det hele var bare bestemt, slik skulle det være. Jeg hadde en opplevelse av å være på oppdrag og at jeg var nødt til å gjennomføre det. En sterk følelse av målbevissthet, handlekraft, og å ha full kontroll, fulgte meg hele kjøreturen til treningsstedet. Telepatiske beskjeder ble mottatt med jevne mellomrom.”

Operators on console: “Are you going to shoot today, girlie? We are going to observe you, you know.”

– “Jeg svarte at det skulle jeg.”

Operators on console: “Good, good, you are a good girl.”

“Jeg stod der på en standplass midt ute i skogen med en Heckler & Koch 9 millimeter halvautomatisk i hånden. Jeg følte meg så sikker, trygg og målrettet. Ingenting kunne stoppe meg! Jeg gjorde automatiske de riktige tingene som om jeg skulle gjort dem tusen ganger før. Til min store overraskelse har jeg absolutt ingen problemer med å treffe! Jeg treffer 10, 11, 8 og til og med 12 på skyteskiven på 15 m. avstand. (Jeg dro på skyting en gang til med samme resultat.)”

Operators on console: “Having fun? Nice work, girlie! We are pleased with you. You have just fired a weapon for us under our command!”

“Jeg følte meg som en agent som nettopp hadde fullført et oppdrag. Jeg var fornøyd og følte ingen fare forbundet med det faktum at de akkurat hadde fått meg til å gjøre og like noe som jeg ikke hadde interesse av i det hele tatt. Heller ikke at følelsene jeg opplevde definitivt ikke var mine egne skremte meg. Det var som om jeg var i en annen verden. Og i den virkeligheten jeg da opplevde var det hele både normalt og riktig.”

– Kommentar: Denne beskrivelsen stemmer overens med flere vitneutsagn om lignende episoder med skytevåpen. Personer uten kjennskap til hverandre har gitt beskrivelser som er nesten identiske. MI rapporterer også om hendelser med alternert persepsjon hvor situasjoner som de opplevde som provoserende eller truende, utløste reflekshandlinger. Automatisk utførte de målrettede slag mot hjerte og hals på annen person. Forsøkspersonene hadde aldri tidligere opplevd å ha slike refleksbevegelser. De har heller ingen forhistorie i forbindelse med aggresjon eller vold. Hendene beskrives som knyttede som om de holdt rundt et stikkvåpen. Ingen av hendelsene som er rapportert inn har forvoldt skade.

Etter en slik “test” kan enkelte forsøkspersoner oppleve at teknisk personell lar vold og aggresjon bli et hovedelement videre i eksperimentet. Andre innrulleres direkte i programmer hvor denne typen atferd er et hovedmål. Personer med stor interesse for våpen og krigføring er ekstra utsatt. Om vedkommende i tillegg har personlige problemer, samt en ustabil psyke er dette en svært farlig kombinasjon.

Eksempel 2. Utenlandske militære miljøer / “safehouses” og fasiliteter

a) “Drømmene var så sterke at de føltes helt virkelige. Ikke slik vanlige drømmer kan kjennes virkelige, dette var annerledes, uten at jeg klarer sette ord på det. Det kjentes ut som om noen hadde kjørt bulldoser gjennom hjernen min. Jeg følte meg utmattet, stresset, ukonsentrert og hadde høy puls utover hele dagen. De sterke inntrykkene og følelsene var som brent inn i hukommelsen. Drømmene i seg selv kan kanskje høres ut som vanlige drømmer når man beskriver dem. Men de varige inntrykkene og følelsene som fulgte med, oppleves ikke som normale.”

– “Jeg var et sted sammen med soldater i en steinørken. De hadde sandfargede kamuflasjeuniformer på seg, var bevæpnet og kjørte i en åpen militær jeep. Det var de mest utrolige farger og detaljer, jeg hadde aldri drømt slik før. Jeg løp sammen med dem mens de taktisk slo opp dørene til små hytter bygget av tre og leire og gikk inn. Det var som å være der!”

– “To soldater kom og grep meg i armene. De stoppet foran en dør, åpnet den og dro meg inn i et rom hvor det befant seg en lege og en assistent. Jeg registrerte en stol som lignet på en slags tannlegestol. De brukte makt for å få meg ned i stolen, jeg sloss, jeg nektet – ville ikke! Jeg fikk panikk. De remmet meg fast, inkludert hodet slik at jeg ikke kunne bevege meg.”

“Legen satt rolig på en stol, likegyldig og iskald og så på opptrinnet. Dette var rein rutine. Da jeg ikke kunne røre meg kom legen bort til meg.”

“Just relax; we are not going to hurt you. We are just going to insert you with something.”

“Jeg gikk i full panikkmodus og klarte å rive meg ut av stolen. Lignende utgaver av samme scenario gjentok seg. Drømmene gjorde noe med meg. Jeg fikk varige følelser av å tilhøre militæret. Være en del av dem, ja endog ønske å være der sammen med dem. Jeg fikk varme følelser for dem og kjente gode stemninger fra miljøer jeg aldri har hatt befatning med eller kjennskap til. Samtidig følte jeg at jeg så absolutt ikke ville være en del av noe militært eller dette forferdelige. Jeg var livredd det jeg følte og så i drømmene. Jeg var overbevist om at min identitet ville bli utslettet.”

– “Jeg befant meg i en militærleir. To soldater grep meg hardt i armene og dro meg innover en gang og slengte meg inn i et bitte lite rom. Rommet bestod av nakne vegger og en enkel seng. Etterpå kom det en soldat og låste opp døren og tok meg med til kantinen. Der måtte jeg stå i matkø og finne meg et sted for å sitte ned og spise. Jeg sugde inn atmosfæren. Det var en blanding av sivile og militære personer. Ingen så ut til å bry seg.”

– Kommentar: Under søvn og i våken tilstand kan både menn og kvinner gjennomleve at leger, soldater og andre sivile personer har seksuell omgang med dem. Dette kan framstilles som lystbetont og/eller som voldtekt.

b) “En dag hadde jeg med meg en person fra et miljø folk populært kaller “black ops”. En herdet og kynisk personlighet som var med meg både i drømmene mine om natten og om dagen når jeg var våken. Han drakk gin og spilte kubansk musikk og satt på et enkelt innredet kontor med en lang korridor utenfor. Han var med meg hele dagen gjennom mine daglige gjøremål. Vi snakket om hva jeg gjorde, hva han gjorde osv. I korridoren var det mange dører på hver side av gangen med avlange lamper i taket.”

Telepatisk kontakt: “Hello, navn…”

MI: “Hello, who are you?”

Telepatisk kontakt: “No names.”

MI: “Where are you?”

Telepatisk kontakt: “I´m seated at Pine Gap.”

MI: “Oh, yeah right (ironisk).”

Telepatisk kontakt: “You did get the picture in your dreams, the one with the facility, right?”

MI: “Yes, that´s right”.

Telepatisk kontakt: “You know what it looks like, go and look it up on your computer – search for Pine Gap, and you will see something interesting.”

MI: (Jeg følte en uimotståelig trang til å gjøre det han sa.) “OK, just a minute…” (Et helt identisk bilde av det jeg hadde sett i drømmen dukker opp på skjermen ved søk på Pine Gap.)

Telepatisk kontakt: “Surprised?”

MI: “Have you been doing this for a long time?”

Telepatisk kontakt: “This work you mean? I´ve been around for some time. Doing mostly black operations stuff. What are you doing right now?”

MI: “Cooking dinner…”

Telepatisk kontakt: “- Går rundt i rommet og setter på kubansk musikk. Jeg hører ikke musikken i lydform, men i tankeform. “Like the music?” Jeg følte et enormt behag, ble avslappet, i godt humør og trivdes virkelig i selskapet til denne egentlig så usympatiske fyren. Han finner seg en flaske og skjenker i et glass og fortsetter å gå rundt i rommet…”

MI: “What are you drinking?”

Telepatisk kontakt: “gin…just to relax a bit…”

MI: “Vi hadde en lang samtale om alt mulig, alt husker jeg ikke ordrett. Men det som sitter igjen etter dette “møtet” er en sterk tiltrekning til et ukjent miljø, varme følelser og en visshet om at jeg hørte hjemme der, at det var der jeg ville være. Rommet, atmosfæren og den lange korridoren sitter som naglet fast i hukommelsen min sammen med et utvalg av personlige følelser som vanskelig lar seg beskrive. Før jeg legger meg sier vi godnatt.”

Telepatisk kontakt: “Getting tired,…navn…? I am leaving you now, good night! I need to start on my night duties.” (Han går bortover den stille korridoren trykker på en bryter og bare noen få lamper i taket lyser nå opp gangen.)

MI: “Good night.” (Følelse av savn.)

– Kommentar: Det som skiller denne typen drømmer fra vanlige drømmer er at de synes å være et ledd i systemtester, personlighetsanalyser og programmering. MI rapporterer om varige personlighetsforandringer og alternert virkelighetsoppfattelse. Flere beskriver det de mener er framprovosering av reelle reaksjonsmønstre i et indusert scenario. MI opplever også at det induseres et ønsket reaksjonsmønster i forbindelse med en bestemt hendelse.

Eksempel 3. Utenomjordiske vesener og UFO

I introduksjonsprogrammene finner vi også bilder og drømmer med utenomjordiske vesener. Glimt av bilder i gråtoner og sort-hvitt ses i våken tilstand og med jevne mellomrom over flere måneder. De utenomjordiske beskrives av MI som de samme små grå vesenene som er omtalt i “UFO-miljøet”.

Det rapporteres om helt identiske drømmer som introduseres i hjernen. Spillerom for personlig tolkning og interaksjon gir et individuelt reaksjonsmønster. Noen forholder seg helt passive i forhold til det de opplever, enkelte blir verbalt aggressive eller velger list, mens andre tyr til voldelige løsninger.

Eks: To personer gir beskrivelsen av identiske drømmer, men reagerer ulikt på det som presenteres for dem som to store reptil/krokodille lignende vesener. MI nummer en reagerer på møtet med de utenomjordiske ved selv å være nysgjerrig og la seg undersøke mens vedkommende samtidig observerer de utenomjordiske. Undersøkelsen var invaderende og inkluderte kroppens hulrom. Person nummer to reagerte uten betenkningstid med å skyte hodet av de utenomjordiske.

Gjennom å analysere resultatene får teknisk personell innsikt i hvilke effekter ulike systeminnstillinger har på hjernen. Samtidig får de en psykologisk profil av forsøkspersonen.

I gruppe én er det naturlig nok en overrepresentasjon av rapporter om lysfenomener som opptrer innendørs og utendørs og i form av UFO eller romskip. Men også i gruppe tre beskrives lignende episoder med lysfenomener innendørs samt uidentifiserte flygende objekter på himmelen. I kategori tre forteller en person om et lysende objekt på himmelen som varierte retning og fart og som innimellom stanset opp og stod stille. Den lysende kulen så ut til å “slukne for så å lyse opp igjen” flere ganger. Dette lysfenomenet ble observert av flere personer uavhengig av hverandre. Flere F-16 fly fløy i flere timer over hustakene etter det lysende objektet. Personen beskriver det slik:

“Jeg hørte jetjagere over hustakene på stedet jeg bor. Jeg reagerte ikke fordi det var på den tiden da USA hadde invadert Afghanistan. Selv om det ikke var vanlig med slik aktivitet i området, tenkte jeg at de hadde en øvelse eller noe i forbindelse med opptrappingen av krigføringen. Dette pågikk i et par timer. Til slutt gikk jeg ut på trappen. Jeg så et gult lys som så ut som en stor stjerne, fare over himmelen i alle retninger og i full fart. Hakk i hel fulgte flere jagerfly. Så brått skjedde det som jeg oppfattet som at lyskulen sluknet. Flyene dro i en annen retning og ble borte en stund. Plutselig kom lyset glidende sakte mot hustaket mitt og stoppet. Jeg vinket til det og tenkte at nå er militæret ute og leker seg – jeg tror ikke på utenomjordiske. Rett etter at jeg sluttet å vinke, sluknet lyset. Jagerne kom tilbake og fløy i retning av stedet jeg sist så lyskulen. Flere timer med det som så ut som en intens jakt over hustakene var over. Det ble helt stille. Det eneste som hang igjen i luften var en sterk og umiskjennelig lukt av svovel og elektrisk ladet luft. Den natten drømte jeg om store hvite utenomjordiske og en topp moderne fasilitet i fjellet som de utenomjordiske besøkte. I drømmen var jeg både utenfor og inne i bygningen, jeg både gikk til fots og så det hele i fugleperspektiv. Drømmen var utrolig detaljrik og det var som om jeg var der i virkeligheten og observerte det hele. Da jeg våknet om morgenen spekulerte jeg på om det fantes en sammenheng mellom lysene og drømmen eller om det hele var en tilfeldighet. Da jeg sjekket e-posten hadde jeg mottatt mail fra en meget kjent figur i det utenlandske “UFO-miljøet”. Innholdet var mildt sag overraskende! I e-posten kunne jeg lese en detaljert beskrivelse av min egen drøm og de store hvite utenomjordiske. Denne historien hadde jeg ikke lest før. Jeg sendte mail til en annen kjent person i samme miljø og fortalte om hendelsene. Vedkommende spurte om jeg trodde dette var aliens. Jeg svarte at jeg trodde dette var i militær regi.”

Eksempel 4. Profesjonell likvidering/krig

“Jeg stod høyt oppe i en jerntrapp på en stor bygning og så ned i en folketom gate. Det var natt og gatelysene var den eneste lyskilden, bortsett fra lyset fra noen få vinduer. Jeg kunne se alle detaljer rundt meg. Det var så utrolig virkelig. Det var som om jeg var der, fargene, detaljene, lydene… Plutselig dukker det opp tre menn. Den ene har et skytevåpen, avstanden er for stor til at jeg ser hvilke våpentype det er. Han beordrer de to andre ned på kne med ansiktene vendt mot ham. Det går lynraskt. Et skudd i hodene på hver av dem. Jeg kjente frykten. Hva om han oppdager meg! Til min forskrekkelse ser jeg at han går rolig opp trappen og mot meg. Jeg klarte ikke røre meg, jeg var som forsteinet. Jeg tenkte at løper jeg skyter han meg, står jeg stille er jeg også død. Han står rett foran meg, auraen av denne personen var iskald, rein kynisme, ingen følelser eller empati. Jeg stod helt stille og kjente vissheten om at nå kommer jeg til å dø! Øynene hans så tvers igjennom mine, ikke nølende, bare kalkulerende. Å møte blikket var som å se inn i en svart, tom brønn. Så går han videre og inn gjennom en dør i bygningen.”

En annen beskrivelse:

“Jeg befinner meg et sted som føles som Kosovo i Serbia, Jugoslavia. Jeg kan ikke se for jeg sitter gjemt i kjelleren i et lite hus. Kjelleren består av bare jordgulv og rå sementvegger. Jeg vet jeg er i et krigsområde. Jeg er livredd! Jeg hører skritt i kjellertrappen og vet hvilke rå og brutale metoder jeg kan utsettes for. Jeg har sett det. Jeg har grunn til å frykte for livet, dette er ingen lek! Jeg kryper sammen bak den eneste lille veggen som finnes der (deler av en skillevegg) vell vitende om at den ikke dekker kroppen min og at jeg vil bli oppdaget. Frykten kjennes som om den har gjort alle beina i kroppen min til is. En kraftig mann, ikke særlig høy, med lite hår på hodet, skitne gråaktige klær og med en pistol i hånden står på jordgulvet. Han lar øynene sveipe over rommet. Ansiktet er helt uttrykksløst og øynene er døde. Jeg tenker at ser han meg dreper han meg. Han kommer mot meg, hever pistolen og sikter mot hodet mitt – jeg ser rett inn i pistolmunningen. Så senker han våpenet og snur ryggen til meg og begynner å gå. Jeg vurderer om jeg er tryggere bak denne fyren enn aleine? Jeg følger etter ham, vell vitende om at han like gjerne kan skyte meg. Følelsene var så sterke og opplevelsen sitter igjen i meg selv flere år etterpå.”

– Kommentar: Alle som beskriver sine drømmer og opplevelser er personer som ikke har hatt militært engasjement eller hatt tilknytning til militære miljøer. Introduksjonsprogrammene testes ut på sivile i sanntid via satellittoverføringer til hjernen.

Dette er selvsagt et meget begrenset utvalg av de mange eksemplene som rapporten bygger på. Jeg har også valgt og ikke publisere de mest personlige og brutale eksemplene.

—————-

Litteratur og kilder:

American Psychiatric Publishing, Inc. Posttraumatic Stress Disorder: Acute and Long-Term Responses to Trauma and Disaster. ISBN 13: 978-1585623808.

Atwater, F. Holmes. Captain of My Ship, Master of my Soul. ISBN 1-57174-247-6.

BBC. Human 2.0. A movie.

Bear, Mark F & Barry W. Connors & Michael A. Paradiso. Neuroscience Exploring the Brain. ISBN 13: 978-0-7817-6003-4.

Bearden, Thomas E., Phd. Fer De Lance. ISBN 0.9725146-1-9.

Bearden, Thomas E., Colonel, Phd. Fer De Lance. Briefing on Soviet scalar electromagnetic weapons. ISBN 0-9725146-1-9.

Bland, Eric. Army developing ‘synthetic telepathy’. Discovery News 13.10.2008.

Brodal, Per. Sentralnervesystemet. ISBN 82-518-3929-7.

CIA Archives. Nedgradert dokumentasjon.

Collins, Robert M. & Richard C. Doty & Timothy S. Cooper. Exempt from Disclosure. ISBN 0-9766426-3-8.

Cooper, Gordon & Bruce Henderson. Leap of Faith. ISBN 0-06-019416-2.

Corso, Philip J., (Col. Ret.) & William J. Birnes. The Day After Roswell. ISBN 0-671-00461-1.

Crandall, Richard P., physicist. They All Told the Truth: The Antigravity Papers. ISBN 155395723-7.

Delgado, Jose M. Physical Control of the Mind. Toward a Psychocivilized Society. ISBN 13: 978-0060902097.

Dillow, Clay. DARPA Wants to Install Transcranial Ultrasonic Mind Control Devices in Soldiers’ Helmets. POPSCI 09.09.2010.

Drummond, Katie. Pentagon Preps Soldier Telepathy Push. Wired Magazine 14.05.2009.

Foster, Stephen. The Project MKULTRA Compendium. ISBN 978-1441499738.

Friedman, Matthew-J. Post-Traumatic and Acute Stress Disorders. ISBN 13: 9780763795689.

Good, Timothy. Unearthly Disclosure. ISBN 0-7126-8465-4.

Greer, Steven M., M.D. Disclosure. Military and Government Witnesses Reveal the Greatest Secrets in Modern History. ISBN 0-9673238-1-9.

Greer, Steven M., M.D. Extraterrestrial Contact. The Evidence and Implications. ISBN 0-9673238-0-0.

Greer, Steven M., M.D. Hidden Truth – Forbidden Knowledge. ISBN 096732382-7.

Haines, Richard F., Ph.d. CE-5 Close Encounters of the Fifth Kind. ISBN 1-57071-427-4.

Helstrup, Tore & Geir Kaufmann. Kognitiv Psykologi. ISBN 82-7674-288-2.

Hill, Paul R. Unkonventional Flying Objects. ISBN 1-57174-027-9.

Hopkins, Budd. Witnessed. The True Story of the Brooklyn Bridge Abduction. ISBN 0-7475-3193-5.

Hughes, James. Citizen Cyborg. ISBN-13 978-0-8133-4198-9.

Hynek, J. Allan., Dr. 1978. The Hynek UFO Report.

Jarlum, Gry Jannicke. Du er Jeg. ISBN 82-504-2116-6.

Krapf, Phillip H. The Contact has Begun. ISBN 1-56170-506-3.

Krapf, Phillip H. The Challenge of Contact. ISBN 1-57983-008-0.

Lund, Andreas Antoni. Amerikansk strålekanon får fjenden til at høre stemmer. Ingeniøren/Elektronik 31.03.2008.

Luukanen, Rauni-Leena., Dr. Hvem er Jeg? ISBN 82-504-2086-1.

Luukanen, Rauni-Leena. Sendebud fra Stjernene. ISBN 82-504-1841-7.

Mack, John E., Professor at Harvard Medical School. Abduction. Human Encounters With Aliens. ISBN 0-671-71181-4.

Mack, John E., M.D. Passport to the Cosmos. Human Transformation and Alien Encounters. ISBN 0-609-80557-6.

Marks, John. The Search For the “Manchurian Candidate”. The CIA and Mind Control. The Secret of the Behavioral Sciences. ISBN 978-0-393-30794-8.

MCMoneagle, Joseph. Mind Trek. ISBN 1-878-90172-9.

MCMoneagle, Joseph. Remote Viewing Secrets. ISBN 1-57174159-3.

Naam, Ramez. More than Human Embracing the Promise of Biological Enhancement. ISBN 0-7679-1843-6.

NOU: Norges Offentlige Utredninger 2003: 33. Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker.

NSA Archives. Nedgradert dokumentasjon.

Oxford University Press. The Human Radiation Experiments. Final Report of the Presidents´s Advisory Committee. ISBN 978-0-19-510792-0.

Riksarkivet. Nedgradert dokumentasjon.

Routledge/ New york London. The Cyborg Handbook. ISBN 0-415-9084-9-3.

Shachtman, Noah. Army Funds ‘Synthetic Telepathy’ Research. Wired Magazine 18.08.2008.

Teknisk Ukeblad 01.08.2001. Kunstig intelligens i Forsvaret.

TV 2 programserien Rikets Tilstand. Dokumentar “Kappløpet om hjernen”. Sendt 22.11.2000 m/ dokumenter lagt ut på TV 2 sine nettsider +
Metoderapport – SKUP-prisen 2000.

Weinberger, Sharon. Report: Nonlethal Weapons Could Target Brain, Mimic Schizophrenia. Wired Magazine 18.02.2008.  

Weinberger, Sharon. The Weird Russian Mind-Control Research Behind a DHS Contract. Wired Magazine 20.07.2009.

Länksamling om rikets tillstånd och mind control : http://www.startsiden.no/sok/index.html?lr=lang_no&q=Hvem+er+Gina+Rydland%3F&from_fullsite=1

~ by blombladivinden on July 13, 2011.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: